Harald HÅRFAGRE (865-933)
865--933 (man)
Birth: ABT RING 865, Norge
Occupation: Konge av Norge
Death: ABT RING 933, RogalandH
arald 1 Hårfagre, ca. 865-ca. 933, sønn av Halvdan Svarte, som han arvet
Vestfold og Opplandene etter. I forbund med håløygjarlen Håkon Grjotgardsson
vant han Trøndelag og deretter resten av landet. Det avgjørende slag i
Hafrsfjord stod ca. 885. H. hevdet sin makt hensynsløst, og mange stormenn
flyktet fra landet. For å sikre landefreden søkte H. å hindre strandhugg, og
foretok et hærtog mot vikingenes tilholdssteder i Skottland. H. sluttet
forbund med den eng. konge Athelstan. H. hadde minst 9 sønner. Til overkonge
utpekte han Eirik Blodøks, hans sønn med den danske kongedatter Ragnhild.
Bjørn Farmann, sønn til Harald Hårfagre, konge i Vestfold ble drept av sin
bror Eirik Blodøks omkring 927.
Erik Emundsson, sagnkonge (800-tallet), skal iflg. Snorre bl.a. ha kjempet
med Harald Hårfagre om Värmland.
Geirmund Heljarskinn (norrønt Geirmundr heljarskinn, dvs. med hud så svart som
Hel), 800-tallet, norsk høvding, sønn av Hjørr, som var konge i Rogaland. G.
var i vesterled da Harald Hårfagre slo småkongene i slaget i Hafrsfjord. Da
han kom hjem og fikk høre om Haralds seier, drog han til Island, der han tok
land ved Skarðströnd i Breiðafjörður, senere også i Ísafjarðarsýsla, og ble en
av de største landnåmsmenn i Island.
Hafrsfjorden, fjord i Norge, Rogaland, s.v. for Stavanger; 9 km lang. Slaget i
H. (kort før 900) brakte Harald Hårfagre den avgjørende seier i hans strid for
samling av Norge til ett rike.
Halvdan Svarte, 800-tallet, norsk småkonge, etter sagatradisjonen sønn av
Gudrød Veidekonge, som tilhørte Ynglingeætten. H. arvet det nordlige Vestfold
og la under seg Opplandene og Viken. Druknet ved å kjøre gjennom isen på
Randsfjorden. Far til Harald Hårfagre. Tradisjonen om H. er historisk usikker.
Håkon 1 den gode, ca. 920-ca. 960, sønn av Harald Hårfagre, oppfostret hos den
eng. konge Athelstan (derfor også kalt «Adalsteinsfostre»). Da faren døde,
vendte H. hjem og ble tatt til konge, mens broren Eirik måtte rømme landet. H.
var den første konge som prøvde å innføre kristendommen i Norge, men gav opp
da han møtte sterk motstand. Et betydelig lovgivnings- og organisasjonsarbeid
er knyttet til H.s navn: Han «satte Gulatings lov», organiserte leidangen og
fikk i stand vakthold med varder langs kysten. Etter Eiriks død gjorde hans
tre sønner et hærtog mot H., som ble dødelig såret i slaget ved Fitjar.
Hauglagt ved kongsgården Seim, Nordhordland.
Harald Hårfagre hadde kongsgård på Avaldsnes.
Ca. 885 Slaget i Hafrsfjorden: Harald Hårfagre beseirer vikingkongene på
Sørvestlandet
Olav, Olav 1 Tryggvason, 968-1000, sønnesønns sønn av Harald Hårfagre. Vokste
opp i Russland, deltok i en rekke vikingtog. Hevet to ganger tributter,
«danegjeld», fra den eng. konge. Ble døpt 995 og kom s.å. til Norge og ble
tatt til konge i Trøndelag. Han fikk innført kristendommen i deler av sitt
rike, men møtte motstand i Trøndelag og Hålogaland. O. hadde også farlige
fiender utenlands: danekongen, som gjorde krav på Norge, sveakongen, som
ønsket å bli herre over Ranrike, og Håkon jarls sønner. O. søkte allianse med
venderkongen Boleslav (sagaens Burisleiv), som i 990-årene hadde erobret
landene sør for Østersjøen; men i sjøslaget ved Svolder led O. nederlag og
falt.
Harald Hårfagre gjorde Ragnvald Mørejarl, til høvding over Nordmøre, Romsdalen
og Sunnmøre på slutten av 800 tallet. Far til Gange-Rolv, ættefar til
orknøyjarlene. Brent inne av en av Haralds sønner
De gamle nordmenn kalte Shetland Island for Hjaltland.som ble erobret av
Harald Hårfagre før 900 og tilhørte Norge til 1469. De var forent med
Orknøyene og ble styrt av jarler. I 1469 ble Shetland . pantsatt til Skottland
og siden aldri innløst. Det norske språk døde ut på 1700-tallet.
Theodoricus monachus, munk i Nidarholm kloster. Skrev ca. 1180 en
norgeshistorie på latin fra Harald Hårfagre til Sigurd Jorsalfares død.
Tjodolv fra Kvine, norsk skald, var hirdskald hos Harald Hårfagre. Av hans
kvad er bevart Ynglingatal og Haustlong.
Tollvesenet i Norge påla allerede Harald Hårfagre landøre på innførsel og
utførsel av varer. I middelalderen hørte oppkrevingen av toll direkte under
sysselmannen eller slottshøvedsmannen, som overlot tolloppsynet til
underordnede tjenestemenn der det var mange skipsanløp. Tollboden i Bergen
omtales i 1519, men er sikkert meget eldre. Etter hvert ble
tolladministrasjonen skilt ut som egen etat, og fra 1630-årene var det vanlig
med tollere som ikke hadde noe annet kongelig ombud. Under foreningen med
Danmark hadde det norske tollvesen en selvstendig stilling; mot slutten av
foreningstiden førte amtmennene et visst tilsyn med tollkamrene.
Torbjørn Hornklove, var norsk skald fra ca. 900, hirdskald hos Harald
Hårfagre. Deler av hans kvad om Harald, Glymdrápa og Haraldskvæði, er bevart;
der er bl.a. slaget i Hafrsfjord skildret. | |
|
G e n v ä g a r
